Framtidsfrø

Halvlang persillerot. Hannibal purre. Spiselig blomsterblanding. 34 frøposer er kommet i hus. Økologiske, til og med biodynamiske, må vite.

Hva jeg skal med alle frøene? Ta dem med til Sibiu! For hva gir man i gave til folk man ikke kjenner, i et annet land hvor man knapt kjenner kulturen, men hvor man altså skal bo og jobbe i fire måneder?

Økologiske frø som venter på å realisere seg selv

Det sto mellom røkelaks og frø. Jeg valgte frø. Disse bitte små tingene - de minste er knapt en kvadratmillimeter - som bærer i seg potensialet til å bli noe stort. I hvert fall halvstort. Noen blir gulrot. Noen blir purre. Noen blir basilikum. Noen blir en hel blomstereng. Det er forunderlig at noe så lite kan romme så mye. Gitt de rette betingelsene får alle egenskapene utfolde seg – form, farge, smak, lukt, skjønnhet. Gode vekstvilkår med næringsrik jord, varme og lys er det som skal til. Sånn sett har frøene det vel omtrent som oss mennesker.


Som du sår, skal du høste. I frøene ligger framtiden. Framtidsfrø. Det er også tittelen på en flott bok som kom i fjor. En stor samling eksempler på hvordan vi kan bevege verden i en mer bærekraftig retning. Jeg kjenner flere av bidragsyterne, flotte folk og flotte tekster.

Om en uke er jeg i Sibiu. Kirken i Hammersdorf og barnehagen med det nokså usexy navnet «Nr. 38» skal få frø. Og jeg skal få være med å legge grunnlaget for veksten. Jeg tror det blir bra.

_________________________________________________________________________________________________________