tirsdag 30. april 2013

Liv i heimen

Aftenbladet tok bilde av Liv etter nattlig køligging for å sikre seg bolig
Når man er langt borte, er det godt å vite at det er lys i vinduene der hjemme, at posten blir hentet og fiskene i hagedammen matet. Vi var superheldige da vi skulle dra i utlendighet. Vi "lyste ut" huset vårt blant venner og bekjente, og håpet det fantes noen som trengte å leie bolig i akkurat de riktige fire månedene. Og det gjorde det jammen! Min tidligere kollega Liv, som venter på at hennes nyervervede bolig på Madla skal bli ferdig, meldte seg som "babysitter" for huset.

Ikke bare ettersender hun posten vår, innkvarterer våre venners konfirmasjonsgjester og setter friske blomster på trappa. Hun sender oss også jevnlige beretninger om ståa der hjemme i sin alminnelighet og om fiskerelaterte prøvelser i særdeleshet. I overgangstiden fra vinterdvale til full bevissthet er det neimen ikke lett å vite hva de egentlig vil. 

Det er fornøyelig lesing, selv om det også har kommet en trist fiskenyhet. Her er noen utdrag:

6. april: Jeg koser meg noe helt forferdelig, har ikke lyst til å gå noen sted, bare være 'hjemme'. Ser ikke bort fra at det kan bli vanskelig å få meg ut herfra.

9. april: Fiskenytt:  I går morges sto jeg med kaffekoppen min og stirret tankespredt ut på den rimhvite plenen da jeg plutselig så en oransje rygg gli langsomt langs iskanten i dammen.  Jeg nærmest fløy ut i slåbroken og godsnakket oppmuntrende mens jeg strødde en spiseskje fiskemat over vannflaten.  Ryggen overså både meg og maten mer nedlatende enn nødvendig, vil jeg nok si, og  patruljerte bistert noen ganger fram og tilbake - før den gikk og la seg, igjen!  Ingen bordskikk å spore.  I natt tok den seg en liten sving under stjernene (oppdaget jeg før jeg la meg), men i morges lå de alle tre helt ubevegelige, igjen. Nervekrig er det de driver.  De vil nok ha meg liggende på kne ved dammen og tigge dem gråtkvalt om å ta bare en bittebittebitteliten bit......

10. april: Dersom dere hadde hatt et overvåkingskamera over Koi-bassenget, ville dere etterhvert ha fått et par filmsnutter av en kvinne i ukledelig, svart slåbrok som kommer fykende ut av kjøkkendøra (med eller uten sko på) i et eller annet hasteoppdrag.  I morges var det en katt som forårsaket 'utbruddet'.  Den satt på rumpa oppå det som er igjen av isen med et umiskjennelig oppmerksomt uttrykk i fjeset og øynene stivt festet på noe i vannet.

Den forsto at jeg var uvennlig innstilt og forsvant.  Har den lov til å være der?

16. april: Det er blitt liv i Hafrsfjordgata!  Folk viser seg utenfor husene sine! Himmelen er lyseblå med pastellgul nymånesigd og luften er mild og løfterik.  Det er spredt fuglesang her og der og isen er endelig borte fra vår smertes dam...., men det er også dessverre én av innboerne:  En Koi fløt opp til overflaten på fredag og lå der urørlig, dekket av grønt slør og jeg mener bestemt at den hadde øynene lukket. Iallefalll lot den seg viljeløst løfte opp med håven og transporteres til komposthimmelen .... Den hadde ikke slanket seg særlig under vinterdvalen, den var veldig tung!  Måtte slite med begge hender for å gi den en noenlunde respektfull siste reise.  Det var ganske trist.

Samme dato: Dette huset er for stort for folk med 'løse' deler! Jeg mister brillene mine hele tiden.... og de er alltid i en annen etasje: når jeg trenger dem til stereoanlegget, er de i vaskekjelleren og når jeg må ha dem til komfyren eller for å lese posten, så er de på soverommet.... Veldig god trim!

Kjekt å bli holdt oppdatert. Og å vite at Liv er i heimen.

_________________________________________________________________________________________________________________________

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Gi gjerne lyd - jeg setter pris på hilsener og kommentarer!