Min franske venn |
Derfor var den første klarinett-timen min, som jeg hadde i
dag, på fransk. Det kommer de til å være i fortsettelsen også. Standsmessig,
altså. Læreren min, Vasile Petcu, og jeg kom allerede i september fram til at
vårt minste felles språklige multiplum er fransk. Ved siden av rumensk og
russisk var det dét han lærte på skolen. Flaks at jeg også kan litt, selv om
han nok har et litt større ordforråd enn jeg. Så har han da også tilbrakt mange
somre på Korsika, med spillejobber på festivaler, konserter, restauranter og
allslags. Han har fast jobb i symfoniorkesteret her i Sibiu, men er også
engasjert i folkemusikk og gamle instrumenter. En allsidig musiker.
Jeg hadde forberedt meg
godt til timen og slått opp noen sentrale gloser før jeg syklet bort. Skala
heter «gamme» på fransk, notestativ (som jeg, i likhet med gummistøvlene, måtte
la bli hjemme pga. plass- og vektproblemer) heter «pupitre à musique».
Munnstykket heter «bec», det betyr også nebb, og treflisa man må feste på det,
heter «anche». Jeg fikk bruk for alle ordene. Andre ord, som ingen av oss
kunne, diktet vi – en salig blanding av alle språk man kan en flik av.
Vasile og kona Cornelia |
Etter en heller dårlig erfaring med en russisk
trekkspill-lærer som David, sønnen min, hadde for mange år siden, spurte jeg
Vasile hvaslags pedagogisk tilnærming han brukte. Jeg understreket veldig nøye
at jeg bare spiller «pour plaisir», for fornøyelsen, og at jeg startet for 3 år
siden. «Ingen fare, sa han – «i kommunisttiden hadde vi et sovjetisk opplegg,
da skulle alle bli verdensmestere, og bare resultatene telte. Men nå gjør vi det
like mye for gleden og kosen.» Det beroliget meg.
Timen gikk helt fint. Det eneste jeg ikke gjorde, var å
kalle ham for «Bebe», som er det hverdagslige navnet hans. Man sier liksom ikke
Bebe til en mann på 58 år. Særlig ikke når man selv er 50.
_____________
* For ikke-rogalendinger: kresen
_________________________________________________________________________________________________________________________
Jeg gleder meg til å høre deg framføre noe på denne klarinetten! Hva med "Gabriellas sang"...? For øvrig skrives det Stavangerske ordet "nøben" med "b", hvis du først skal bruke lokale uttrykk, mener jeg... ;) Hilsen fra en nøben språkhysteriker.
SvarSlettTakk for språklig støtte - "nøben" er rettet. Kanskje jeg skal holde meg til Østfold-dialekten som jeg behersker best. Men jeg kommer garantert ALDRI til å skrive "bannan" eller "pottet":)
SvarSlett