mandag 22. april 2013

Vår Gud han er så fast en borg

Eli og jeg utenfor kirken i Hammersdorf
Det skrev Martin Luther i salmen som er kjent på flere språk. Blekket hans hadde knapt tørket før sakserne i Transylvania tok ham på ordet og bygde borger rundt gudshusene sine. I området rundt Sibiu finnes det rundt 150 kirkeborger, hvorav sju står på UNESCOs verdenskulturarv-liste. De stammer fra tiden da tyrkerne var mektige i Transylvania – mellom 1420 og 1699. Først bygde sakserne festninger på høydedragene. Senere gikk de over til å bygge festningsmurer rundt kirkene, så man kunne komme seg raskere i sikkerhet om det skulle trengs. Ofte ble selve kirken forsterket – romanske byggverk fra 11-1200-tallet fikk enda kraftigere tårn og murer, og noen fikk opptil flere ringmurer utenpå hverandre – for sikkerhets skyld.
Guçteriţa, eller Hammersdorf, landsbyen øst i Sibiu med den lille tyske menigheten, har også en kirkeborg. Innenfor murene finnes foruten kirken også et skolebygg, en prestebolig, et kapell og et par andre bygg. Forfatningen er relativt usprek – som tidligere nevnt forsvant 90 % av menigheten etter revolusjonen i 1989/90, og både de menneskelige og økonomiske ressursene har vært veldig begrenset. Men de siste årene har en gjeng med ildsjeler i den lutherske menigheten i Sibiu, som er «moderkirke» til Guçteriţa, jobbet hardt for at stedet skal fylles med liv igjen, og bli et senter for menneskemøter, miljø og spiritualitet.
Med god hjelp av sponsorer og arbeidskraft – konfirmantgrupper, praktikanter og andre - fra Østerrike, Sveits, Tyskland m.fl. er presteboligen blitt pusset opp, blant annet med solfangeranlegg på taket, nytt kjøkken og bad. I huset  bor nå Eli, biolog og teolog som er ansatt som kulturmedarbeider, og de to barna hennes. Skolebygget er delvis rensket og ryddet innvendig, og i hagen er noen av blomsterbedene gravd fram igjen og sådd og plantet i. Både klokkeren og vaktmesteren dyrker dessuten poteter og grønnsaker til seg og familien, den ene på den tidligere kirkegården!
Planene framover er uendelig store – alt fra barneselskap til sykkelveier og ungdomsherberge står på listen. Selv om veien videre nok vil være både kronglete og uransakelig, har jeg faktisk tro på at disse folkene vil klare det, i hvert fall det meste. Når jeg ser hva de allerede har fått til, med de minimale ressursene de har, tar jeg hatten av. Så skal jeg prøve å bidra med litt opplegg for skoleformidling, barneselskap og annet småtteri. Og kanskje noen sitteputer fra IKEA i Bucuresti.




_________________________________________________________________________________________________________________________

 



 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Gi gjerne lyd - jeg setter pris på hilsener og kommentarer!