Da er det jammen bra at de har et svært uteområde, tenkte jeg. Det er virkelig digert, og selv om det bare er flatt og selv om lekeapparatene er sånne vi hadde hjemme i Moss på 60-tallet, er det rikelig med tumleplass.
Men når er barna ute, da? Etter noen uker i barnehagen – jeg er stort sett der 1-2 formiddager i uken – hadde jeg enda ikke sett at noen lekte ute. Vel må alle sove i 2 timer midt på dagen, på senger de klapper ut fra veggene. Men det er ennå mye igjen av dagen.
Jeg spurte Mihaela, styreren. «Nei», sa hun, «det er ikke alle som går ut. Vi er ute max ½ time til dagen, ikke alltid hver dag. De voksne tør ikke, og noen barn er også engstelige.» Tør ikke de voksne? Hvor farlig kan det være, da? undret jeg. «Det er ikke så lett når du er alene voksen og har 30 unger med deg», forklarte Mihaela. Slående argument.
Faktum er altså at én voksen som hovedregel er alene med hele avdelingen. De offentlige barnehagene er gratis, bortsett fra 7 lei til dagen for mat – da får barna 3 måltider, med både suppe, hovedrett og frukt eller annen dessert til middagen. Så kan noen kjøpe seg ekstragoder. Noen barn går i egen «engelskklasse», da har barnehagen leid inn en egen engelsklærer. Og noen får svømmeundervisning i barnehagetiden, mot ekstra betaling. Utenkelig i Norge. Men så er ikke barnehagene våre gratis heller.
Men så var det uteområdet. Jeg klødde i fingrene etter å bruke det sammen med barna. Og så kom åpenbaringen. Studentene! To dager i uka har barnehagen rundt 30 studenter – eller rettere skoleelever, de er 16-17 år gamle – som går på en slags kombinert allmennfag og barne- og ungdomsarbeiderutdanning. De observerer og «underviser» i gruppene, i all hovedsak rundt et bord i en avdeling med teppegulv. I hvert fall ikke ute.
Jeg spurte Mihaela om vi kunne lage et opplegg med masse forskjellige uteaktiviteter på noen av student-dagene – da var det jo rikelig med «voksne». Hun spurte lærerne, som igjen spurte noen over seg, og så fikk de «ja».
Så gikk jeg hjem og forberedte meg. Kjøpte et 10 meter langt tau, det manglet i barnehagen. Lastet ned den norske rammeplanen for barnehager og oversatte den delen som handler om fysisk aktivitet og helse, til engelsk og tysk. Den ene studentgruppen gikk nemlig på tyskspråklig utdanning. Lastet ned flyfoto over barnehageområdet, skrev opp noen «kjøreregler» for aktiviteter med barna – blant annet at det ikke må brukes tvang og at det er viktigere å ha det moro enn å gjøre alt rett. Hadde jo sett hvordan barna måtte gå pent på rad under bondegårdsbesøket – litt annen kultur her... Jeg skrev ut en bunke, og på to påfølgende dager hadde jeg forberedelsestime med elevene – de rumenske den ene dagen, de tyskspråklige den andre. Ute på plenen, i strålende solskinn. Etter litt teori gikk de rundt på området i smågrupper og tenkte ut ulike aktiviteter og plottet dem inn på kartet – noe for styrke, noe for balanse, noe for samarbeid, noe for hurtighet, noe for presisjon. Vi samlet alle ideene og valgte sammen ut 10, som skulle bli en slags «sirkeltrening» uka etter.
Det ble så bra! Begge dagene, mandag og tirsdag denne uken, fikk totalt 120 barn kose seg hele formiddagen med lengdehopp, ballkasting gjennom en ring, balansering over halvt nedgravde bildekk med ertepose på hodet, klatring i tau oppover rutsjebanen og forskjellige andre ting. Begge elevgruppene hadde satt opp et flott og variert program, forberedt seg på skolen og hver laget 60 fine «medaljer» av papp. De ble høytidelig utdelt etter en runde med tilbakemelding fra barna. Alle var så fornøyde – barna, de voksne i barnehagen, elevene og lærerne deres. Og jeg bare koste meg.
Nå håper jeg bare at opplegget blir gjenbrukt, så alle de 260 barna får glede av det. Og at elevene har lært at ikke all barnehageaktivitet må foregå innendørs. Her kan de i hvert fall ikke skylde på været.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Gi gjerne lyd - jeg setter pris på hilsener og kommentarer!