Endelig köttbullar!

I dag har vi avsluttet en deilig ferieuke i Donau-deltaet og i Constanţa ved Svartehavet. Sol og varme, fine naturopplevelser, litt nitriste byopplevelser som motvekt, men det må man tåle - og ganske avslappende dager. Turistsesongen har ikke begynt enda, vi var nesten alene på stranden og på restaurantene ved kysten. Ennå er det stille i grill- og cocktailpaviljonger og i turistfelle-butikker med alt unødig som tenkes kan. Nå er tiden da slitte kafé-terrasser shines opp og forlenges med en meter eller to, nye logoer blir malt på veggene, og de falmede plastblomstene fra i fjor blir byttet ut. Ennå ganske rolig før de 4-5 intense månedene som skal gi nok inntjening for hele året. Sånn er turistbransjen i «Syden» – sove kan man gjøre om vinteren. 

Første etappe av hjemveien gikk på veldig bra motorvei, strake veien til Bucuresti. Vi hadde planlagt et lengre stopp der. Ikke for å se på byen – har ikke hørt så mye fint om den, særlig ikke av datteren vår, Ida, som rotet seg dit på en interrail-tur for et par år siden. Nei, vi var ute etter noe annet - jeg vet ikke om jeg vil kalle det en attraksjon, men en ganske kraftig magnetisk tiltrekningskraft hadde det i alle fall. 

Og vi fant det vi lette etter. Det lyste mot oss i gult og blått og var ikke til å overse: IKEA! Alt i fjor høst, da vi ikke visste enda at vi kom til å få en nesten fullstendig møblert leilighet i Sibiu, fant vi ut at IKEA fantes i Romania også. Vi skaffet oss oversikt over fraktpriser fra Bucuresti, for sikkerhets skyld.

Nå ble ikke dét aktuelt, men det er alltid en god grunn eller tre for å dra innom IKEA likevel. Den ene var en stålampe til stua. Belysningen er ikke særlig god, men flere turer til byggevare- og elektrobutikker i Sibiu hadde gitt begredelig uttelling. Smakløse greier, sorry to say. En sjekk på IKEAs nettside – først den norske, så den rumenske – viste at de hadde rikelig å velge i for vår smak. 

 

Og når vi først skulle den veien, kunne vi like godt ordne både det ene og det andre. I kirken/det framtidige miljøsenteret i Hammersdorf, som jeg skrev om 21. april, har vi laget et opplegg for bursdagsselskap for barn, med litt mer bærekraftig innhold enn McDonalds-varianten. Til det trenger vi en del utstyr. 42 fargerike asjetter, skåler og drikkebeger av serien "Kalas" passet fint. Like mange sitteputer av typen "Galant" - røde, lilla og turkise - var også bra. Noen fine stoffer til å pynte veggene i et klasserom i den gamle skolen hvor disse bursdagene skal holdes hvis det regner. Duker og servietter. Noen utemøbler til Eli, kollegaen min som bor i presteboligen og har hovedansvaret for arrangementene. En overmadrass til senga vår, så vi slipper flere blåmerker av gjennomtrengende spiralfjærer. Og ikke minst et slipestål til Rudolf - intet på jord hater han mer enn sløve kjøkkenkniver. Det har Liv i huset vårt i Stavanger allerede fått kjenne på kroppen!

 

Det var litt morsomt å gå rundt på IKEA og se folk handle med seg varer som «Leirvik», «Barnslig», «Vandring» eller «Trål». Ordene betyr jo absolutt ingenting for dem!

 

Det var også litt morsomt å stille seg i køen i restauranten for å kjøpe köttbullar. Akkurat som på Forus, bare på rumensk! Köttbullarna smakte forresten like godt i Bucuresti. Vi spurte ikke hvaslags dyr de var laget av. Spiller ingen rolle heller, i grunnen.

  

 _________________________________________________________________________________________________________________________