Energiregnskapet

I inngangspartiet til blokka vår er det en oppslagstavle. Det henger noen lapper der som vi ikke kan lese. Her om dagen kom det opp en ny. En tabell med alle de 25 leilighetsnumrene, navn på leietakerne, og så 3 spalter, én for curent, én for apӑ, én for gaz, med en sum bak hver. Vaktmester og husbestyrer Ioan har ført sirlig opp hvor mye hver og én har brukt på strøm, vann og gass i april måned. Vi har brukt for 65 lei og 39 bani. Ioan har fått pengene i en konvolutt, vi har fått fint stemplet kvittering og 10 bani i vekslepenger.
Gass er hoved-energikilden til oppvarming her til lands. I husene er det sentralvarmeanlegg med radiatorer. Vi kjenner dem godt fra Tyskland. De gir behagelig varme så lenge ingen skrur av fyrkjelen, noe flere av vennene våre i Tyskland alltid gjør etter påske, uansett temperatur ute og inne.

Komfyrene er som regel også for gass. Kjenner til dem også - den vi har på kjøkkenet vårt her, er ikke vesentlig annerledes enn den mormoren min hadde tidlig på 70-tallet. Trykk inn bryteren, hold fyrstikken inntil så du får blå flamme, pass så du ikke brenner fingrene, slipp ut bryteren. Det fungerer veldig godt - raskt og effektivt. Bare stekeovnen er litt sær - vanskelig å få jevn varme når det er nesten åpen flamme i bunnen. Vi har svidd noen rundstykker der.

Hjemme ligger gassen under Nordsjøen, og blir sendt i rør til England og Nederland og Tyskland og Kårstø. I Romania ligger den i reservoarer under landjorda. Vi har sett "pumping jacks" midt ute i åkrene. Vi har ledd av navneskiltene til oljeselskapet som heter Rompetrol (har forresten sett ekte rumpetroll også). Og vi har sett de gule rørene som går til hvert eneste hus. De snor seg langs fortau og hagegjerder og over porter og rundt dører og inn i husene. Målerboksen er også utenpå. Det ser litt skummelt ut, med gassrør i dagen som lett kan få seg en trøkk. Men kanskje det er enda skumlere med nedgravde rør - som kan bli ofre for en litt for spiss hagespade eller en maskin som skal re-asfaltere veier og fortau eller grave fram noen rør? Det er sikkert tryggest å ha dem utenpå, selv om det er stygt.

Strømmen er minst like synlig som gassen. Den henger over oss i lufta, i mange lag. Noen ganger er det tjukke knuter på ledningene, noen ganger henger noen kabel-ender løst nesten ned til bakken. Skumle saker, men det virker... Ikke helt ulikt kabelsalaten jeg har sett i USA, forresten.

I Norge har vi jo også luftspenn. Noen av dem på monstermaster. Andre i hagen vår på Våland. Lyse Energi har nesten lovet å grave dem ned i løpet av de neste 10 årene. Og det henger tross alt ikke 15-20 kabler på én stolpe.

 

 _________________________________________________________________________________________________________________________