torsdag 2. mai 2013

Først fotball


Det skulle komme sigøynere til byen. Ikke hvilke som helst sigøynere – de er jo her hele tiden. Nei, dette var noe annet. 16 mann med messinginstrumenter. Fanfare Ciocărlia kaller de seg. Etter mer enn 1000 konserter i over 50 land skulle de endelig på turné på hjemmebane. Man blir som kjent ikke profet i eget land så raskt at det gjør noe.

Vi hadde lest om dem i Hermannstädter Zeitung, den tyske lokalavisen som kommer ut hver fredag. Rudolf, som hører mye på musikkprogrammer på radio og i motsetning til meg faktisk husker hva han har hørt, visste med en gang at de hadde spilt på Nobel-konserten i Oslo i desember, og at det var liv i karene. Så dette burde vi få med oss, tenkte han/vi.

Først prøvde vi oss hos bokhandel Humanitas, som ifølge avisomtalen skulle selge billetter. Men nei, sorry, det var nok ikke sånn. Det var hovedbutikken i Bucuresti det gjaldt – ikke Sibiu-filialen.
Så syklet vi innom stedet hvor konserten skulle holdes. Ursus Cotton Pub. Ursus som i bjørn – gamle speidere husker igjen Ursa Major og Ursa Minor fra stjernehimmelen. Det er også det største ølmerket i bjørnelandet Romania. Hyggelige ansatte der, men konsert? Nei, det ante de ikke noe om. Vi prøvde igjen noen dager senere, traff på noen andre som jobbet der, og etter litt research fant de ut at de skulle selge billetter fra onsdagen av, en uke før konserten. Vi tilbake på onsdag, tredje forsøk. “Har dere reservert bord?” spurte betjeningen. “Nei, vi kom for å kjøpe billetter, men vi vil gjerne ha plasser ved et bord med sofa også”, sa vi. Hmmm, klø klø klø i hodet. Var det bare oss to? Nei, da kunne de ikke reservere plasser. Vi måtte nok være åtte, siden bordene var for åtte. De kunne spørre sjefen om det gikk an, men han var ikke der nå. Vi fikk lov å legge igjen telefonnummer – det rumenske, har jo egen Romaniafon nå – og epost-adressen, så skulle de be sjefen ta kontakt. Og billettene fikk vi kjøpt, 20 lei for hver. Det var jo noe, tross alt.

Dagene gikk. Ingen sjef ga lyd. Vi prøvde en fjerde gang, men da var det stengt på dagtid. I går kveld innfant vi oss da, uten plassreservasjoner, en time før konsertstart. Trodde vi. Det gode var at sjefen, som vi nå fikk hilst på, faktisk hadde satt opp et bord for oss to. Det dumme* var at det ikke bare var sigøynere i byen denne kvelden. Det var også semifinale i Champions’ League. De 6 store flatskjermene, som inntil da hadde vekslet mellom dårlige musikkvideoer og stupid sigarettreklame – med påskrift om at røyking skader helsen, man følger jo loven – ble nå plutselig til høylydte kamparenaer mellom FC Barcelona og FC Bayern München (tilgi meg hvis de ikke heter FC til fornavn). Rudolfs smarte telefon målte lydstyrken til 91 desibel.
I taket hang rundt 800 grønne Ursus-flasker


Konsertstart skulle være klokka ti. Første omgang ble spilt. På fotballbanen, ikke på scenen. Halv elleve var den ferdig. Sigøynerne hang i baren og i inngangspartiet. Ikke tegn til konsert. Pausen var over, fotballen fortsatte. 45 minutter til. Først da, da Bayern München hadde halt i land seieren, entret sigøynergjengen scenen. Da var klokka halv tolv. Femtiåringer begynner å bli trøtte på den tida. Men nå ble Arnulf Øverlands ord sanne: DU MÅ IKKE SOVE! Alle blåseinstrumentene var koblet til forsterkere, sigøynerfingrene fløy opp og ned med inntil 200 anslag i minuttet (helt sant – står på Wikipedia!), og den smarte måleren føyk opp til 105 desibel. Jeg stappet bomullsdotter av Kleenex i ørene.

De var utrolig flinke, bevares. Og de fleste publikummerne, langt yngre enn oss, hoppet og danset til de ville rytmene. Selv fikk jeg filleristet både nyregrus, eggstokker og plomber, alt mens jeg satt helt stille på en stol.

Ved ett-tiden gikk vi hjem. Da var vi ganske omtåket. Dels av den høye lyden, men mest av røyken. Jeg tror ikke en eneste av de rundt 100 gjestene av alle kjønn røykte mindre enn en 20-pakning i løpet av kvelden. Egentlig burde dette innlegget hett “Hvorfor jeg elsker røykeloven, men ikke fotball”.
 ____________________

* min subjektive oppfatning

_________________________________________________________________________________________________________________________

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Gi gjerne lyd - jeg setter pris på hilsener og kommentarer!