Akkurat som da vi reiste til Donau-deltaet i mai, har jeg også på denne turen denne følelsen av å få gløtte inn i en verden som knapt finnes i vår del av Europa, og som samtidig er så rotekte og så rørende.
God varme og passelige porsjoner med regn har gitt perfekte vekstvilkår for graset. Nå er tiden for å sikre vinterfôret til dyra.
Vi snakker ikke om store gårdsbruk eller testosterontunge landbruksmaskiner. Det tyngste jeg har sett er traktorer av typen «Gråtass». Dette er folk som i stor grad dyrker sin egen mat, og som selger litt av overskuddet på markeder eller langs veien. Kanskje har de bare en arbeidshest og et par-tre kyr, i tillegg til noen høns og en kjøkkenhage som gir frisk og ureist mat gjennom sommeren og forråd for vinteren.
Mannen med ljåen har jeg sett mange ganger. Og kona. Og ungdommen. De står i en grøftekant eller på et jorde og slår graset, eller er på hjemvei om ettermiddagen med arbeidsredskapet over skulderen. Andre har river eller greip som de vender høyet med. Noen kaster det opp på en vogn hvor det alt henger langt over kantene, hesten skal snart dra lasset hjem. Noen står på en stige og lesser opp på toppen av en såte. Blant alle de små åkerlappene med poteter, mais, bønner og andre grønnsaker er det bakkete landskapet her på østsiden av Karpatene oversådd med hesjer, såter og gras-enger. Hver kvadratmeter av dette vakre kulturlandskapet vitner om hardt arbeid og århundrelange tradisjoner.
Hadde jeg hatt hatt, ville jeg tatt den av i ærbødighet.
Hi Gabriele,
SvarSlettThank you for being there and for writing. We followed you on computer adventures, on Danube Delta and on Sibiu streets too.You give me a lot of emotions, is touching how you reduce the distance from Stavanger to your place now. You discovered Romania deep inside, as the beauty stay not in your eyes only, but also in your heart!
with sympathy
Daniela Filip