Nå er barna mine voksne, men mor er omtrent tilbake i Blekkulf-æraen igjen. Denne uken har vi hatt barne-miljøklubb i Hammersdorf, det flotte gamle kirkeområdet litt utenfor Sibiu som jeg har fortalt om før. Blekksprut-forkledning ville nok ha forvirret barna - det er VELDIG langt til havet herfra - så jeg har brukt mine egne klær. Men ellers har mye vært som i "gamle dager". Tre dager à tre timer, tre tema: artsmangfold, avfall og økologisk mat. Masse lek og moro, stammerop, medlemskort, info-tainment, altså læring uten at de har merket det.
Ideen til klubb lanserte jeg kort tid etter ankomsten i Sibiu, og konseptet jeg laget var plukket litt fra Blekkulf og etterfølgeren Miljøagentene, litt fra Ung Agenda-konferansene og litt fra morsrollen.Vi hørte noen kritiske røster da vi ba om innspill til opplegget, blant annet fra en pedagog som mente det lignet for mye på skole. Er det noe rumenske barn absolutt ikke vil - eller bør - drive med i fritiden, er det skolelignende aktiviteter. Pugging, frontalundervisning og fint lite refleksjon eller undring. Så vedkommende foreslo at vi skulle lage noen dagers teltleir i stedet. Jo takk som byr, var min reaksjon - å ha ansvar for andres unger 24 timer i døgnet er nok litt i overkant av hva jeg kunne tenke meg å bruke frivilligheten min på.
Så vi valgte å gå for modellen vår. Rundt 15 barn, 7 til 10 år, alle elever på tyskspråklige skoler, ville bruke noen av feriedagene med oss og meldte seg på. Jeg sier "rundt 15" fordi påmeldinger her er såpass uformelle og uforpliktende, pr. telefon og via-via, at man aldri helt kan vite - noe jeg ble ganske sur på fordi det krevde en del materiellplanlegging.
Heldigvis var rumenske barn akkurat like lette å begeistre som de barna vi har hjemme. Og heldigvis gikk logistikken opp, og alt materiellet jeg hadde tatt med fra siste hjemmebesøk - over 10 kg resirkulerte tegneblokker, frisbeer, linjaler, postkort, ullshoddy av gamle klær til nødhjelpsdyner, glava av gjenbruksglass, veske av kaffeposer, fleeceskjerf av PET-flasker pluss pluss pluss - kom til anvendelse. Noe fikk barna med seg hjem, noe fikk de se og kjenne på. En av dagene utforsket vi det store biologiske mangfoldet på kirkeeiendommen. Kollega Eli og jeg hadde tatt privatundervisning i stedets botanikk et par dager før - den utrolig kunnskapsrike og formidlingselskende biologilæreren og flora-forfatteren Marga Grau på 80 år kom og ble med oss ut på engene rundt kirken. Veldig hyggelig og inspirerende, selv om ikke "artskunnskap" sto på timeplanen i barneklubben.
Vi sto helt stille på engen og så og luktet og lyttet. Vi hørte vindsus, gresshopper, fugler og en buss. Vi plukket blomster og gress og lagde et kunstverk, såkalt LandArt, og kalte det for pizza, og jeg klatret opp i en stige og tok bilde. Barna klatret i trærne, og det lange tauet jeg hadde kjøpt, brukte de til drakamp, hopping og til å forsere muren rundt kirken, på ekte riddervis.
På søppeldagen, tirsdag, fikk vi besøk av den tyske konsulen og av Hermannstädter Zeitung. De satte seg i ringen med oss, ble med på stamme-rap'en vår, og lærte om alt det flotte man kan lage hvis man gjenvinner i stedet for å hive på dynga. At den lutherske kirken i byen også har innsamling av plast og papir, som de gir videre til et firma, fikk også både de og barna med seg - jeg har hørt at kildesorterings-utfordringen gikk rett hjem til mor og far i flere hjem. Den dagen gravde vi også ned boss i et bed i kirkehagen - et yoghurtbeger, et syltetøyglass, et metall-lokk og en epleskrott. Etter planen skal klubben gå videre til høsten, og da skal barna grave opp sakene og se hva som har skjedd. Stemmer det de har lært, er det bare epleskrotten som har gått tilbake til naturen - de andre tingene tar fra 100 år til evig før de blir nedbrutt. Den som lever får se. - Hos den tyske bokhandelen i byen, Schiller, hadde jeg kjøpt inn handlenett som barna fikk male på. Handle med vett, bruk nett, vet dere. Til slutt ble de fylt med alle give-awayene fra Grønt Punkt og Loop i Norge, de tingene som kostet meg 75 Euro å få med på flyet i juni.
Den siste dagen, altså i dag, fikk økomisjonæren slå seg løs. Kretsløpstegning på tavla, bilder av allsidig småskala landbruk (unnskyld, Ida - datteren min ble litt allergisk mot min hyppige bruk av dette begrepet på reisen her i mai) kontra monokulturer, besøk hos en trivelig eldre ektepar i bygda som har 80 lykkelige høns i gården, og økologisk pinnebrød til avslutning. Bedre kunne det ikke ha vært. Vi avsluttet sommerklubben vår i skyggen under de store trærne, med en god prat om hva barna kan gjøre for miljøet, og at de nå har rett til å si "fy" til voksne miljøsvin hvis de treffer på noen. De fikk også med et brev til mor og far, på tysk og rumensk, med noen tips om hvordan de voksne kan bidra, og støtte opp om barnas engasjement.
For min del var dette den siste større aktiviteten i Hammersdorf. Jeg har gitt alt materiell og alle planer til de ansatte i prosjektet, med en lang liste med ideer til framtidige tema og aktiviteter. De er helt i hundre over opplegget - prosjektlederen går så langt som å si at dette er nytt i Romania.
For meg er det en resirkulering av velprøvde opplegg, bare på et annet sted og i en annen tid. Utrolig kjekt å ha fått bidra med noe av det jeg kan. Og jeg velger å tro at det gjør en liten forskjell.
___________________________________________________________________________________________________________
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Gi gjerne lyd - jeg setter pris på hilsener og kommentarer!