Noen ganger er rekka så lang at de står på sykkelveien, akkurat når jeg kommer syklende. Det er dumt.
Du kan ringe og bestille drosje også. Vi fant en nettside med 10 forskjellige nummer – ikke noe felles «Rogaland Taxi». Heldigvis forstår operatørene engelsk, og drosjen er alltid på plass innen 5 minutter. Av og til kan sjåføren også litt engelsk, eller litt tysk, av og til bare rumensk. Men vi har alltid kommet dit vi skulle.
Alle drosjene er av merket Dacia. Det er et rumensk bilmerke (det eneste? Uansett minst ett mer enn vi har i Norge...), oppkalt etter dakerne som var et folkeslag som levde her fra rundt 500 før vår tidsregning, og som rumenerne liker å regne som sine forfedre og -mødre i direkte linje.
Det mest sympatiske med de gule drosjene er prisen. 1,78 lei pr. kilometer, altså rundt 3 kroner. Når vi kjører over bygrensa, trykker sjåføren på en knapp, da kommer «utenbystariffen» på. Den er litt over 2 lei. Absolutt å leve med, den også.
Daciaene er, som prisen, heller ikke særlig store. Tre passasjerer går greit. Men de som sitter i baksetet, kan ikke spenne seg fast. For det er ikke noe å spenne seg fast med. Eller å feste et eventuelt belte i. Derimot er det minst én Wunderbaum, gjerne et ikon eller kors og noen plysjting i frontruta. Og i bagasjerommet kan det være tomflasker, reservedekk, verktøy og andre ting. Ettersom det er ganske lite bagasjerom i Daciaen i utgangspunktet, kan det hende at kofferten din ikke får plass baki der, hvis du for eksempel skal til flyplassen. Når vi skal forlate Sibiu om halvannen uke, får vi kanskje bestille 3 eller 4 drosjer, for sikkerhets skyld.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Gi gjerne lyd - jeg setter pris på hilsener og kommentarer!