Sibiu. Impresjoner 2013.: Øko i Romania

Fra min utkikkspost her sør prøver jeg å følge litt med på hva som rører seg i Norge på økologi-fronten. Av og til klikker jeg meg inn på nettsiden til Oikos, hvor jeg finner små og store øko-nyheter. Noen ganger blir jeg trist eller sint, ikke på Oikos men på dumme ting som at det er påvist sprøytemiddelrester i over halvparten av prøvene av frukt og grønnsaker som ble undersøkt av Mattilsynet i 2012. Hele 136 ulike kjemikalier ble funnet i importerte varer, mot «bare» 38 i norske varer. At kun 21 av 1168 prøver hadde høyere pesticid-innhold enn de tillatte grenseverdiene, beroliger meg ikke noe særlig. Ingen kan fortelle meg at kroppene våre har godt av gift, uansett dosering.

Men andre ganger er det helt all right. For eksempel når jeg leser at salget av økologiske varer i Kiwi-butikkene har økt med 145 prosent hittil i år, sammenlignet med 2012. Eller at EU har forbudt bruken av tre såkalte neonikotinoider som anses å være årsak til den massive biedøden i hele den vestlige verden.

Her i Romania er det også mye å glede seg over. For eksempel at biene foreløpig koser seg blant et mangfold av blomster uten gifter som ødelegger orienteringssansen deres og til sist dreper dem. Eller at både produksjon og forbruk av økologiske matvarer øker pent her også. Fra 2011 til 2012 økte øko-arealet med 45 prosent, og antall produsenter har gått opp fra knapt 3000 i 2010 til over 15 000 nå, etter at landbruksstøtten ble lagt om.

Nylig kunngjorde landbruksminister Daniel Constantin at regjeringen skal gi enda mer støtte til små

øko-produsenter, og jobbe mer for at varene skal komme ut i butikkene. I dag går mye av den rumenske øko-produksjonen til utlandet – «vi selger øko-hvete til Østerrike og kjøper tilbake kjeksene fra dem», sa ministeren. Nylig forpliktet den franske supermarked-giganten Carrefour, som også er stor her i Romania, seg til å ha et «rumensk øko-hjørne» i hver butikk – det er jo en god begynnelse.

Ministeren har ellers en ambisjon om at Romania skal bli den største øko-produsenten i Europa, og optimismen skyldes blant annet den flotte mottakelsen de rumenske produktene fikk på verdens største økologiske fagmesse, Biofach, i Nürnberg i Tyskland tidligere i år. Der var Romania «årets land», med hele 55 utstillere og masse promo-aktiviteter. Det har gitt vind i seglene og tro på utviklingen videre. – Også landbruksstøtten fra EU går i en grønnere retning enn før – fra 2014 av skal det gis mer støtte til miljøvennlig landbruk, som for eksempel kan være bevaring av beite- og naturområder eller vekstskifte.

En utfordring her i Romania er at mange bønder i prinsippet driver økologisk, med variert produksjon og uten bruk av kjemiske sprøytemidler eller kunstgjødsel – men de har veldig små bruk og har ikke råd til å la seg øko-sertifisere. Og på den andre siden finnes det juksemakere, sånne som selger kjemisk behandlede varer og kaller dem for «bio» eller «øko» og klistrer på ett eller annet merke som lurer forbrukerne til å tro at de gjør et bærekraftig valg. Dette er også noe regjeringen lover å gjøre noe med. Vi får håpe de holder ord.

Her i Sibiu får vi som forbrukere tak i en del økologiske varer. Et lite øko- og lokalmatmarked samler 8-10 selgere hver fredag – dette supplerer flere digre daglige eller ukentlige markeder rundt i bydelene, men disse er da ikke økologiske. De større supermarkedene, som Billa (en østerriksk kjede), Realkauf og nevnte Carrefour, har også en del frukt, grønnsaker, egg og melkeprodukter.

Den første rene øko-butikken i landet ble faktisk opprettet her i byen, det er et kooperativ som heter Bio-Coop og kom i 2004. Ti gårdsbruk i regionen eier det i lag og leverer varer til den lille butikken de har i sentrum. Ved siden av tradisjonelle oster, honning, egg, brød og mel kommer det også mer og mer grønnsaker nå i sesongen, og noen få importvarer som hudpleieprodukter, peanøttsmør m.m. har de også.

Nylig besøkte vi en av produsentene, det er et lite bruk hvor de har økologisk honningproduksjon, på området til en nedlagt prestegård i Hamba en mil nord for Sibiu. Anja fra Berlin og Willi som er fra området her, men har hatt en del av oppveksten og studert øko-landbruk i Tyskland, driver stedet, og det var spennende å høre om hvordan de (og praktikanter og frivillige hjelperne) reiser rundt i landet med bikubene, og følger blomstringssesongen i ulike geografiske områder og for ulike blomstertyper, fra april til august. De er også engasjert i bevaring av gamle eplesorter, holder foredlingskurs og har ambisjoner om å bygge opp et miljøsenter på eiendommen – som så mange andre som sitter på et «nedlagt kirkeområde» etter at 90 prosent av den tyskspråklige befolkningen forsvant etter 1989. Stedene innbyr virkelig til å bli brukt til bevaring av skaperverket på den ene eller andre måten, og jeg ønsker dem alle at de må lykkes!

Som den årvåkne leser nok har skjønt, er jeg fascinert av landbruket jeg har sett her til lands – og da snakker jeg om de små brukene som preger det vakre kulturlandskapet og bidrar til å opprettholde, og endatil øke, det enorme biologiske mangfoldet. Særlig Transylvania er et paradis for sommerfugler og småfugler og stork og bier, nettopp fordi det er så variert og rent. Det såkalte HNV-landbruket – High Nature Value farmed landscapes – utgjør mellom 25 og 30 prosent av landbruksarealet i Romania. Når man reiser gjennom landet, som vi har gjort en del, ser man disse varierte mosaikk-landskapene der åkerlapper med ulike grønnsaker ligger side om side med flater med enger for høyproduksjon, mens en saueflokk gjerne beiter i det tørre området litt lengre borte.

De siste par dagene har jeg også, litt tilfeldig gjennom Rudolf, fått kontakt med folk fra landbruksfakultetet ved universitetet her i Sibiu. Økologisk landbruk er ett av temaene de underviser i, og som de vil utvikle videre. De jobber blant annet med prosjekter for å bevisstgjøre bønder om verdien i det naturnære landbruket. Samtidig prøver de å motivere dem til å ta skrittet ut til økologisk produksjon, og eventuelt å satse på foredling av produktene, for å kunne tjene mer på dem. Øko-turisme er et annet satsingsområde, og en del studenter har dessuten sommerpraksis og holder miljø-ferieklubb for barn og ungdom. Nå prøver jeg å linke disse entusiastiske professorene til kirkeprosjektet "mitt" i Hammersdorf – der har de noen åkerlapper som de gjerne vil legge om til økologisk, og universitetet trenger steder hvor studentene kan øve seg. Jeg ser allerede for meg et variert og vakkert område innenfor kirkeborgmurene, og en barnemiljøklubb med studenthjelp, og en felles høsttakkefest sammen med menigheten når avlingen er moden. Hadde ikke det vært nydelig?
___________________________________________________________________________________________________________________