De fleste kirkene her i Romania er rumensk-ortodokse. 86 prosent av befolkningen hører til denne trosretningen, og totalt hører hele 99,8 prosent til et religiøst samfunn. Ulike protestantiske retninger og den katolske kirken har 5-6 prosent hver – dette er i hovedsak folk av tysk, østerriksk eller ungarsk avstamning.
Jeg har allerede fortalt om noen av de vakre ortodokse klostrene rundt om i landet, blant annet i Bukovina i Moldova-provinsen. De vanlige kirkene er også vakre. Innvendig er de dekorert fra topp til tå, virkelig opp i den høyeste kuppel, nærmere deg, min Gud, med fargerike ikoner, malerier av Jesus, Maria, helgener, biskoper og andre religiøse forbilder. Fortellinger fra Bibelen og av og til også fra andre hendelser er nedtegnet på veggene. Det må ha vært skummelt å male der oppe i høyden - mitt hjerte alltid banker...
Spesielt er det også at de ortodokse kirkene nesten ikke har sitteplasser. Bare noen få benker langs veggene – i utgangspunktet står man under gudstjenesten. Og den kan vare i flere timer. Presten står foran og er ofte skjult for menigheten bak diverse forheng. Til gjengjeld er det høyttalere på ytterveggene – for at ingen ved en feiltakelse skal gå glipp av det glade budskap.
Nesten rørende virker den hverdagsfromheten vi har opplevd blant folk her. Da vi var i Bukovina i den ortodokse pinsen, ble vi tilsnakket av et eldre ektepar som ville dele selvbakte ostefylte rundstykker og øl med oss – en tradisjon de hadde til denne høytiden. På en kirkegård så vi et fullt oppdekket bord med masse folk rundt, samlet til fellesskap midt iblant dem som ikke lenger er midt iblant dem. I en av klosterkirkene vi besøkte, kom en ungdomsskoleklasse inn, og hver eneste elev gjorde korsets tegn idet de gikk inn i kirken, og foran et ikonmaleri forrest i kirken. Noen kysset også bildet.
Ironisk blir det derimot når religionen erstatter sunn fornuft. Mang en bilist gir blaffen i å spenne seg fast, men har fullt av hellig dingeldangel i frontruten og korser seg både én og to og tre ganger når han passerer en kirke, tydeligvis i håp om beskyttelse fra oven. Ingen er så trygg i fare som Guds lille barneskare, selv om de er kroniske fartsgrensebrytere og velter på alle dine veie. - Og direkte bakstreversk blir det når kirkens folk oppfører seg som mørkemenn og dommedagsprofeter hvis noen ikke lever etter deres moral. En regjeringsoppnevnt komité jobber for tiden med noen grunnlovsendringer, og den ortodokse kirken har fått gjennomslag i arbeidsgruppen for at «ektepartnere» uttrykkelig defineres som «mann og kvinne». Homofili er fysj-fysj, også blant vanlige folk. Og som tidligere nevnt har skoleelever formelt rett til fritak fra religionsundervisning, men en elev på videregående fikk ikke akkurat skolens velsignelse til dette, da læreren sa at hun ville be til Gud om at han skulle stryke på Examen Artium. Det er makt i de foldede hender.
Akkurat nå i kveld lå det en bunke med trykte ikon-bilder i trappeoppgangen i blokka vår. Jaha, er det noen som mener studentblokka trenger litt åndelig påfyll, tenkte vi. Men da vi så på baksiden, var det ingen forkynnelsestraktat, men derimot tilbud om leie av en ferieleilighet, den het Bio Casanova. Så ta da mine penger. Hensikten helliger middelet.
Så får man mene hva man vil om religion i sin alminnelighet og den rumensk-ortodokse i særdeleshet. Døren er ikke alltid høy, ei heller porten vid. Men å dekorere kirker, det kan de.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Gi gjerne lyd - jeg setter pris på hilsener og kommentarer!