Forfulgt av Lucian Blaga

Noen folk vil bare ikke gi fred. Hvor man går og står, støter man på dem. Lucian Blaga er en av disse. Skikkelig innpåslitent mannfolk.

Først dukket han opp på universitetet, i navn og logo. Universitatea "Lucian Blaga" Sibiu, eller ULBS. Der skulle Rudolf altså holde disse avfallsforelesningene sine. Navnet sa meg ingenting. Hjemme i Norge vet vi jo heller ikke alltid hva disse mennene - og ganske få kvinnene – som blir oppkalt, er berømte for - langt mindre da i utlandet.

Uti mars fikk jeg epost fra Mihaela, sjefå i barnehage nr. 38. Det var prosjektbeskrivelsen for de "grønne" aktivitetene jeg skulle være med på. Kompostering, kjøkkenhage, lage kokebøker og litt av hvert annet. Først kom det hele på rumensk - not very helpful. Etter hvert fikk jeg en engelsk versjon. I innledningen sto det et vakkert dikt. Skrevet av Lucian Blaga! Aha, fyren var altså lyriker. Så visste jeg dét.

Da jeg skrev blogginnlegget om å være lei lei, leste jeg litt på Wikipedia om valutaen her - jeg ville jo ikke lyve om hvor mange nuller de hadde strøket. Der var også alle sedlene avbildet - som jeg nevnte gikk det jo helt ned til 1,72.kroners-sedler, altså 1 leu. - I det øvre sjiktet, på 200-lei-seddelen, dukket vår mann igjen opp! Lucian Blaga.  Så var vi i en bok- og musikkbutikk i byen, nå på lørdag. Fullt av sort-hvitt-portretter på veggen bak disken. En av dem lignet litt på James Dean. Men det sto noe annet under. Lucian Blaga, sto det. Og i dag fikk jeg omsider gjort en avtale med fransklæreren min, Alina. Gjett hvilken gate hun bor i. Strada Lucian Blaga. Så klart.

Etter så mye forfølgelse måtte jeg sjekke og finne ut mer. Wikipedia igjen. Lucian Blaga, 1895-1961, lyriker, dramatiker, filosof, diplomat. I 1948 ble han kastet fra professoratet i kulturfilosofi ved universitetet i Cluj, fordi han ikke ville underkaste seg kommunistregimet. Han fikk periodevis publiseringsforbud, og diktene var forbudt fram til 1962, altså etter hans død. Han fikk bare lov å oversette - Goethes "Faust" var ett av verkene han tok for seg. Da han ble nominert til Nobelprisen i litteratur i 1956, sendte de rumenske myndighetene noen betrodde medarbeidere til Stockholm for å protestere mot at en slik "idealist-filosof" skulle bli beæret.

De klarte tydeligvis ikke å kneble ham likevel, trass iherdige forsøk. Lucian Blaga lever videre, på alle tenkelige steder.


_________________________________________________________________________________________________________________________

Mother Earth

We lay on the grass: you and I.
As wax melted by the sun the sky was pouring over
like a river over the meadows.

Silence was deafening. A question hit the bottom of my soul
like a thunder stroke.

Was there anything Mother Earth would tell me?
Wasn’t there anything to be told by this forever stretching, silent, land?

To hear it I put my ear on the ground.
Humble and amazed I listened.
Deep underground, the heart was beating!

Mother Earth was talking to me!
_________________________________________________________________________________________________________________________