No livnar det i lundar

Jeg har vært i Norge. Etter en del måkerelaterte viderverdigheter på onsdag og et påfølgende nattlig opphold på 5 timer hos min mor i Moss, kom jeg meg til Ødekjære torsdag morgen. Det ligger akkurat så øde til som det høres ut - nær Verdens Ende på Tjøme i Vestfold.

Man bør ha en ganske god grunn for å reise fra Sibiu til Ødekjære for et par dager. Og det hadde jeg, heldigvis. Jeg var på videreutdanning i økologiske skolehager - tredje av fire samlinger. Vi beskar bærbusker, lærte om permakultur, pusset og oljet hageredskaper, snekret såkasser og gikk en kontemplativ tur i skogen. Spiste dessuten masse god, økologisk og ureist mat, og nøt å være i lag med den herlige kursgjengen.

Og så sang vi. Det gjør vi alltid. Kanon eller to-, tre- eller firstemt. Lærerne våre, Linda Jolly og Marianne Leisner, er strålende fornøyd med at 5 av 12 kursdeltakere er menn - det gir en stor stemmemessig spennvidde.

Morgon
Natta kvarv og morgonsola strålar over land og hav
Vekkjer, varmar alt som lever - liv og lys ho gav.

Fuglar syng og kvitrar glade opp mot himlen klår og blå.
Vi vil òg med arbeidsglede til vårt yrke gå.


Bastøfergen glir inn Værlebukta mot Moss

Vår
Bak plogen går Ola og nynner fornøyet
med glede i hjertet og solskinn i øyet.

Og kjørne på båsen blir viltre og gærne,
og fuglene kvitrer og synger i trærne.

Og katta, hun ligger og døser på trammen.
At våren er kommet, det vet alle sammen.

Litt vel optimistisk kanskje - på Tjøme var det rikelig med snø, det sluddet mens vi var der, og plantene var ennå i vintermodus. Men det var som om alt lå i startgropa. Knopper på kvistene, fuglesang og glade høner som spankulerte i Mariannes vidunderlige hage.

Den siste dagen og kvelden i Norge brukte jeg til våronn i mors hage på Jeløy. Telen har ikke sluppet taket i jorda under buskene. Men under det gamle løvet fra i høst var blader av både markjordbær og fioler klare til å hilse på sola. Den skinte og varmet, og utover ettermiddagen ble sørsiden av Værlebukta badet i dette fine lyset som jeg alltid nyter når jeg er hjemom.

I Sibiu er våren kommet lengre. Men det er vakkert rett før alt våkner også.

No livnar det i lundar, no lauvast det i li.
Den heile skapning stundar no fram til sumars tid.

Det er vel fagre stunder når våren kjem der nord,
og atter som eit under nytt liv av daude gror.



_________________________________________________________________________________________________________________________