Utrolige flyopplevelser

I dag har jeg opplevd utrolige ting. Alt handler om å fly.

1. Måkefast
Jeg sto opp klokka 5 (4 norsk tid) for å ta flyet fra Sibiu klokka sju, via München til Oslo. Skulle (og skal fremdeles) på en 4-dagers samling på Tjøme, den tredje av fire på videreutdanningen jeg holder på med, Økologiske skolehager og bærekraftig utdanning (omtrentlig tittel). Alle vel om bord, flyet tar full-full fart på rullebanen - og så bremser piloten av igjen. Underlig følelse. Vi kjører tilbake, og får beskjed om å sitte fint. De har kjørt inn i en flokk måker, og noen har  blitt til måkemos i jetmotorene. De vet ikke hvor store skadene er. - Etter en latterlig runde med buss - omtrent 50 meter bort til terminalen - blir vi sendt opp og ned og fram og tilbake, gjennom passkontrollen og "inn i landet" igjen, før vi får beskjed om at teknikerne sier at flighten må kanselleres.

Flyet sett fra bussvinduet. Gangavstand, ville jeg sagt...

Sibiu er ikke akkurat verdens navle, ikke navleloen en gang - her går et morgenfly til München klokka sju, så et ettermiddagsfly til Wien klokka 16 (som jeg sitter og venter på nå), pluss et par til i kveldinga. Jeg dro altså hjem igjen, spiste litt og sov litt, og nå prøver jeg igjen. Mister første kveld på Tjøme, må legge inn en nattlig togtur fra Gardermoen til Moss, sove hos min mor og ta en grytidlig Bastøferge over til Horten i morgen, da kan jeg akkurat klare å være på plass til morgenøkta på Ødekjære på Tjøme.

2. Kjendis på flyet
 I morges, på det flyet som aldri tok av, så jeg en mann jeg dro kjensel på. En eldre herre med et midlt fjes og kritthvitt hår. Etter litt leting i indre hjernegemakker kom jeg på det: han er biodynamisk bonde i Sør-Tyskland, og han og sønnen var noen av de mange som viste sine bærekraftige produksjonsmetoder i den nyeste filmen til Marie-Monique Robin, "Crops of the future". De som ikke vet hvem Marie-Monique Robin er, kan sjekke her, under "prisvinnere". - Jeg har filmen, vi viste den på øko-fagsamling i Sandnes i mars, den er en flott dokumentasjon på at det går an å brødfø verden uten kjemiske sprøytemidler! - Jeg gikk bort og hilste, sa jeg kom fra Norge og kjente ham fra filmen til MMR. Han stusset litt, men så skjønte han - å ja, den for Arte-TV, ja. Han var visst ikke videre forundret over at en dame fra Norge dro kjensel på ham, men fortalte at han var rådgiver for noen investorer i Romania og i Ukraina som i utgangspunktet ville tjene raske penger, mens han prøvde å tenke langsiktig bærekraft. Et overraskende og hyggelig møte, uansett - selv om ingen av oss kom oss dit vi skulle akkurat da.

3. Musikk på flyplassen
Nå er det ettermiddag, jeg er i terminalbygningen igjen, og plutselig hører jeg den vakreste gitarmusikk og sang. En gruppe menn er samlet. Jeg går bort til dem, sier at dette er utrolig vakkert, og spør om jeg får lov å filme (har med Ipad-en - den har fungert fint for filming før, bl.a. i Sør-Afrika). Jeg får lov, han synger en vemodig-vakker sang på et språk jeg ikke forstår. Så forteller den ene som kan engelsk at de er en gruppe Gypsies - sigøynere - fra Brasov (lengre øst i landet) som har vært på Romani-verdenskongress, om kultur, menneskerettigheter og annet. Skulle gjerne hørt mer om dem - til vanlig ser vi sigøynerne i mindre fordelaktige roller, bl.a. som bossletere i containere. Men vi sr også kvinner i flotte fargerike skjørt. Er ganske uvitende og hjelpeløse overfor denne folkegruppen - dessverre. Men jeg fikk lov å filme. Rekker ikke å legge det ut her nå - må stige om bord og prøve igjen å komme meg nordover.

Kanskje det blir en god dag likevel, trass i en høyst besynderlig start.

_________________________________________________________________________________________________________________________