Noa var en klok mann

Sånn så det ut fra balkongen vår.

I forgår angret på at jeg ikke hadde tatt med gummistøvler til Romania. Burde jo ha tenkt meg at Stavanger-vær kan man få overalt. Kanskje noen av sommerskjørtene eller bøkene eller for den saks skyld klarinetten burde ha blitt hjemme. I forgår ville jeg ha trengt støvler.

Det høljet i nesten to døgn. Og vannet steg. Hele gata utenfor hos oss sto under vann. Ikke bare litt, men drøye 10 cm, i hvert fall i de dypeste hullene. Da de bygde de to siste blokkene i fjor, før veien ender i jernbanelinjen, manglet det tydeligvis penger til asfalt. Svære huller er til å leve med – til og med til å sykle gjennom – når det er tørt og du kan se hva du har i vente.

Men når det har høljet i et par dager og du bare ser én sammenhengende vannflate, er det litt skumlere å sykle rett gjennom. Særlig uten støvler. Vel hadde jeg sykkelgamasjer som holdt meg brukbart tørr så lenge jeg var PÅ sykkelen. Men stakkars meg om jeg hadde måttet sette ned foten i en av pyttene. Heldigvis måtte jeg ikke dét. 


Og her skulle jeg sykle

Gamle Noa var en klok mann. Han bygde som kjent en båt, eller «ark» på bibelsk. Vi burde ha leid oss inn hos ham. Farkosten hans hadde i alle fall vært mer dugelig enn en sykkel akkurat da. Trøsten var at det ikke varte i 40 dager – knapt nok 40 timer. Nå skinner sola, og øyene titter opp av gjørmehavet igjen.

___________________________________________________________________