Trendy rumenere

Det er en fryd å kikke over gjerdene eller rundt hjørnene til mange av husene her i Sibiu nå på sommeren. De fleste som har hage, liten eller stor, bruker en del av den til å dyrke mat til eget forbruk. Det som begynte med forsiktig bearbeiding av jorda i april, da det ennå var hustrig, viser nå igjen i form av flotte salathoder, bønner som allerede ranker seg en meter oppover, tomater på vei til å modnes, purre og løk på geledd.

Ekstra sjarmerende er det at kjøkkenhagene ikke gjemmes vekk bak huset, som «arbeidshage», mens frontsiden pyntes for naboene – sånn ville det for eksempel typisk vært i Tyskland. Her står bønner og mais side om side med ringblomst, margeritter eller solsikker – hygge og nytte går hånd i hånd.

Det som i Vesten kalles «urban farming» og er en av tidens trender, er en helt selvfølgelig del av hverdagen i byene her. Dette er ikke IT-ingeniører eller Art Directors som trenger litt bakkekontakt som avveksling fra cyberspace og skrivebordsakrobatikk og musearmer. Det er høy og lav, Kong Salomo og Jørgen Hattemaker, det er Rudolfs professorkolleger og min klarinettlærer og sjefer for den regionale miljøforvaltningen. Og det som ikke spises som ferskvare, blir bearbeidet etter gamle metoder og oppskrifter, for eksempel til Zacuscă som er en slags mos av grillet aubergin, paprika og tomater, gulrot og løk, eller til sursyltede grønnsaker som får stå i sola og godgjøre seg til bakteriene har gjort jobben, eller andre godsaker som skal vare utover vinteren. Og de som produserer mer enn de selv trenger, selger langs veien eller på markeder eller turiststeder.

Flere steder i Sibiu finnes små butikker med regionale spesialiteter, og de fleste ordentlige  restauranter har et godt utvalg av tradisjonsmat. Nå i sommer står også «Transylvanian Brunches» på kalenderen en lørdag i måneden – forskjellige landsbyer inviterer til gjestebud med det beste de har å framby av lokale produkter. Det høres forlokkende ut - vi prøver å få med oss juli-brunchen før vi reiser.

Gid stoltheten over denne kunnskapen og praksisen måtte holde seg lenge, og produksjonen av ureist mat vedvare også etter hvert som landet blir rikere. Mat som har en ekte historie å fortelle, er så mye mer enn bare maten – og det er et stort tap når den blir borte fra vanlige folks hverdag.

Hagebildene nedenfor er fra april, mai, juni og juli. Maten er fra Apfelhaus og Astra-museet.

Dette var tidlig i april, da var rosene i flaskedrivhus.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

___________________________________________________________________________________________________________